Vi har alle vår egen moral - hva vi mener er godt og hva som er vont, så som kun en enkeltperson på min egen nettside velger jeg å bruke mine meninger og verdier som utgangspunkt og jeg er åpen for konstruktive og respektfulle diskusjoner og samtaler om det aller meste.

En ting du kanskje kan legge merke til er at jeg har valgt å ikke fremme foreldre (autister eller ikke) som viser barna sinne på nettet åpent for alle. Å se barn på nettet, av flere grunner, er ofte ubehagelig for meg og det er noe jeg tenker å skrive om senere her (link blir lagt til senere her).

Jeg antar at de fleste - om ikke alle - i databasen min er autister som oftest har lavere støtte-behov enn andre autister. Dette er noe jeg er klar over og jeg vil gjerne høre fra flere autister som har større støtte-behov og legge dem til i oversikten. Jeg ønsker å legge til autister som snakker for seg selv, selv om de har større støtte-behov.

Noe jeg kjenner på er at jeg blir usikker når mange foreldre av autister snakker for dem. Jeg forstår at foreldre til en hvis grad må gjøre dette, slik at barnet deres blir hørt, men jeg blir usikker hvor vidt autisten selv blir hørt på - så mye som det er mulig. Det er ikke lett og det er et stort dilemma. Hvor vidt kan en snakke for en annen? Jeg har full forståelse for at dette ikke er en enkel sak - om en person ikke kan kommunisere på en måte andre rundt forstår. Jeg vet at foreldre og de aller fleste generelt har gode intensjoner, så jeg mener ikke de fleste prøver å gjøre vondt. Det er mye rundt dette som er verd å ha åpne og respektfulle samtaler og diskusjoner om, tenker jeg hvertfall. Jeg har egentlig ingen sagt konkludert mening om dette temaet. Det jeg tenker er at jeg ikke er den beste til å snakke om dette. Jeg kan snakke for meg selv, men ikke for andre.

Interseksjonalitet er noe jeg er veldig opptatt av og ønsker at dette er noe som oftere blir snakket om. Dette er noe jeg prøver å fremme med å finne autister som hører til flere minoritetsgrupper (flere grupper generelt) og hvordan dette påvirker deres opplevelser, syn og tanker om autisme, og det å være autist.

Jeg minner på at jeg er 20 år og kan alltid lære mer og det kan hende jeg ikke er den mest informerte personen om alt mulig (for det meste pleier jeg ikke snakke særlig på ting jeg føler meg for uinformert om). Jeg er, igjen, åpen for respektfulle og konstruktive diskusjoner om det aller meste, så det er bare å starte slike samtaler i kommentarfeltene om dere ønsker :)